Tekst str.:

Det begynte på 1500-tallet 

Fritzøebedriften eksisterte alt på 1500 tallet og besto av skog- og jordeiendommer langs Siljan og Numedalsvassdraget. Det var lokale stormenn og lensherrer som eide bedriften på den tiden, med hovedsete på gården Fresje ved utløpet av Farrisvannet. Trekull og tømmer fra skogene og vannkraften fra elva mellom Farrisvannet og Larviksfjorden dannet grunnlag for utvikling av industri langs Farriselva, som igjen la grunnlaget for utviklingen av Larvik by.

I 1670 ble bedriftens eiendommer og tilhørende virksomheter kjøpt av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og fikk sammen med andre eiendommer gitt status som grevskap med navnet Larvik Grevskap. Under Gyldenløves eiertid utvikles bedriftens virksomheter, spesielt jernverket, til datidens største industrisentrum i Norge, og folketallet i Larvik økte sterkt.



 Larvik ca 1885


Treschow overtar som eier

I 1814 er dansketiden over, og Fritzøebedriften med industrivirksomhet overtas av kjøpmenn i Larvik. De etterfølgende årene var preget av vanskelige tider, og hele virksomheten gikk konkurs i 1835. Gjelden og verket ble solgt til Fredrik Wilhelm Treschow. Familien Treschow har siden vært eiere av bedriften.

Utover 1800-tallet solgte Treschow de fleste av de større gårdsbrukene på eiendommen. Inntektene fra salget ga viktig kapital for å gjennomføre nødvendig modernisering av jernverksvirksomheten. Sviktende etterspørsel og nye produksjonsmetoder resulterte i nedleggelse av jernverket i 1868. I årene som kom ble det investert stort i mølledrift, tresliperi og cellulose. Fritzøebedriften ble en treforedlingsbedrift. 


Nye tider

Industrivirksomheten har opp gjennom årene endret seg i takt med tidenes skiftende forutsetninger. I dag er tradisjonell industrivirksomhet borte, men ny virksomhet etableres i de gamle og ærverdige industribygningene langs Farriselva.

I 1986 ble virksomheten i Larvik omgjort til aksjeselskap med navnet Treschow-Fritzøe AS. Skogeiendommene fikk navnet Fritzøe Skoger. Nåværende eier er Michael Stang Treschow.


Skogeiendommen

Skogen var råstoffgrunnlaget, og industrien var avhengig av stabil forsyning av trevirke. Produksjonsmulighetene måtte utnyttes best mulig. Allerede i 1874 ansatte Treschow fagfolk som begynte å stelle skogen og la grunnlaget for det kulturskogbruket som siden har vært retningsgivende for skogsdriften. Skogene er overvåket med nøyaktige registreringer hvert tiende år siden 1914. Siden den gang er det hogget over 12 millioner kubikkmeter på eiendommen. 

Helt fram til slutten 1950-årene besto driftsutstyret av øks, barkespade og håndsag. Tømmeret ble trukket fram med hest og fløtet videre i små og store vassdrag. På den tiden var det på vinterstid ca 750 skogsarbeidere og hestekjørere i arbeid i skogen. På slutten av 1950-årene kom motorsaga i bruk. I perioden 1960-1975 ble hesten erstattet av landbrukstraktor med vinsj, og etterhvert tok spesialbygde lunnetraktorer over. Hogsten foregikk manuelt - en slitsom jobb i et stadig økende tempo. Fra 1975 og utover ble driften gradvis overtatt av hogstmaskiner og lassbærere. Datateknologi ble innført i hogstmaskinene. I samme periode gikk transporten over fra fløting til biltransport. Siste fløtningsår var 1957. I dag sysselsetter Fritzøe skoger totalt ca 30 personer. 98% av hogsten er fullmekanisert.

Bestandsskogbruket ble innført for 120 år siden. Det er en høy andel kulturskog på eiendommen. Dette har resultert i god utnyttelse av produksjonsmulighetene, med økende tilvekst og kubikkmasse. Treslagssammensettingen har i perioden 1914 til 2004 bestått av ca 75% gran og resterende tilnærmet like stor prosentandel furu og løv. Ved registreringen i 2004 hadde granandelen sunket til under 70%, mens løvandelen hadde økt.

Les om Fritzøeparken:
https://www.fritzoeparken.no/

     Bilderesultat for fritzøehus
 
 
 
Løyperapport
Vindfjellsamarbeidet oppdaterer jevnlig løyperapporten:
www.vindfjellsamarbeidet.no
 
 
 Industriveien 24, 3748 Siljan
   
 Kontoret har ikke fast åpningstid.
       Ved behov for besøk, kontakt aktuell medarbeider for avtale.